Lovdata
Advokat Ola Viken

Våre nyheter

EF domstolen opphever boplikt

29/01 15:18

Advokat Claus Frimann-Dahl

En tysk statsborger har vunnet en viktig prinsippsak som ble anlagt for EF domstolen, med spørsmål om boplikt på gårdsbruk i Danmark. - Dette vil også påvirke norske forhold mener advokat og spesialist på odels- og konsesjonsrett Claus Frimann-Dahl i en artikkel vedr. betydningen av dommen.

Av advokat Claus Frimann-Dahl, Drammen

EF domstolen avsa 25. januar 2007 dom i sak som gjaldt boplikt på danske landbrukseiendommer. En tysk statsborger som var blitt eier av en liten landbrukseiendom i Danmark, ble dømt i tingretten for mislighold av boplikten. Han anket til lagmannsretten og hevdet at boplikt var i strid med EU rettens regler om frie kapitalbevegelser. EF domstolen gav ham medhold i det.

I Danmark knytter det seg personlig bo- og driveplikt til erverv av eiendommer som er større enn 300 dekar. På eiendommer under 300 dekar er det kun personlig boplikt; driften av jordveien kan foretas av andre, typisk gjennom bortleie av jorden, på samme måte som i Norge.

GRENSOVERSKRIDENDE ELEMENT

EF domstolen slo fast at erverv av fast eiendom på en annen medlemsstats område er kapitalbevegelse i EF traktatens forstand – artikkel 56 – som motsvarer EØS avtalens artikkel 40 om frie kapitalbevegelser. Dersom en svensk statsborger erverver en eiendom i Norge, kommer følgelig EØS rettens regler om frie kapitalbevegelser til anvendelse. Men når en nordmann som er bosatt i Norge erverver en eiendom i Norge, mangler det grenseoverskridende elementet. Derfor kommer EØS retten ikke til anvendelse.

OSPELT DOMMEN FRA EF DOMSTOLEN I 2003

EF domstolen behandlet i 2003 en annen landbrukseiendomssak som gjaldt en eiendom i Østerrike. Småbruket tilhørte en person med statsborgerskap i Liechtenstein. Vedkommende ønsket å overdra eiendommen til en familiestiftelse med sete i Liechtenstein. Stiftelsen ble nektet konsesjon i Østerrike fordi personlig bo- og driveplikt som altoverveiende hovedregel er en betingelse for konsesjon der. EF domstolen fant at et slikt krav ville være uforholdsmessig og konsesjonsnektelsen var derfor ugyldig. Dommen fra 25. januar legger til grunn at boplikt på danske landbrukseiendommer er i strid med EF traktatens artikkel 56 om frie kapitalbevegelser.

RESTRIKSJONER PÅ KAPITALBEVEGELSER ER SOM HOVEDREGEL FORBUD

Så vel EU retten som EØS retten forbyr – som hovedregel – restriksjoner på kapitalbevegelser, også på kapitalbevegelsen som kjøp og salg av fast eiendom på en annen medlemsstats område representerer. Men det er unntak. Eksempelvis er det sikker rett at hvert enkelt medlemsland kan ha konsesjonsordninger. En konsesjonsording er pr definisjon en restriksjon. Skal restriksjoner være lovlige, må de oppfylle følgende vilkår: 1) Ordningen må fremme et formål i allmenn interesse og 2) den må ikke diskriminere og 3) den må være nødvendig for å realisere formålet og 4) den må ikke være uforholdsmessig.

EF DOMSTOLENS BEGRUNNELSE

I den danske sak kom EF domstolen til at boplikt ikke var nødvendig for å realisere konsesjonsordningens formål, og uansett var ordningen uforholdsmessig.

EF domstolen påpekte at den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK – som i henhold til den norske menneskerettighetslov fra 1999 gjelder som norsk lov med forrang dersom en konvensjonsbestemmelse kolliderer med annen norsk lov) – knesetter rett til fritt valg av bosted. Boplikt representerer et inngrep i denne grunnleggende retten, og en boplikt av 8 års varighet (som i Danmark) varte åpenbart uforholdsmessig lenge. Dessuten var den danske dispensasjonsordningen i strid med et grunnleggende rettsikkerhetsprinsipp. Det danske landbruksdepartement kan dispensere fra boplikten, og retningslinjer er gitt i et rundskriv. Rundskrivet mangler imidlertid en redegjørelse for hvilke objektive situasjoner som gir grunnlag for dispensasjon, og ordningen er derfor – i forhold til EU rettens rettssikkerhetsprinsipp – for skjønnsmessig.

BETYDNINGEN FOR NORSKE FORHOLD

Etter mitt syn passer EF domstolens måte å resonnere på også på norske forhold. I den grad et eiendomservev inneholder et grenseoverskridende element, kommer EØS retten til anvendelse.

Men så lenge eiendomservervet mangler det grenseoverskridende element, står norske myndigheter fritt i å praktisere boplikt – og andre konsesjonsvilkår – på sedvanlig måte. En annen sak er at det rent faktisk kan representere et press på norske konsesjonsordninger at saker med og uten grenseoverskridende element behandles forskjellig.

Småbruk er etterspurt, men etterspørselen dempes nok en del av boplikt. Men det blir stadig færre landbrukseiendommer i aktiv drift i Norge. I 1949 var det om lag 213.000 driftsenheter. I 2006 var antallet sunket til om lag 50.000. Drift i regi av eier på eiendommer med mindre enn 50 dekar jordbruksareal foregår – som altoverveiende hovedregel – ikke. Jordveien leies ut fordi drift ikke er regningssvarende.

Odelsretten preges av de strukturelle endringer i norsk landbruk. Opparbeidet status som odelsjord borfallet når eiendommen ikke lenger oppfyller vilkårene for å bli regnet som odlingsjord. Høyesterett har uttalt at hobbybruk – hobbyjordbruk – ikke kvalifiserer for å regne en eiendom som odlingsjord. Problemstillingen er om det er realistisk – påregnelig – sannsynlig – at en fornuftig kjøper – om eiendommen var til salgs – ville erverve den for å drive den som landbrukseiendom med sikte på å oppnå et økonomisk bidrag av betydning for familiens underhold, herunder et rimelig vederlag for arbeidsinnsatsen. Det nytter altså ikke å argumentere med at urtedyrking på en liten eiendom vil føre til positive inntekter dersom det krever mange timers vederlagsfritt arbeid. Da blir det hobbyjordbruk.

HVA OM EN LIECHTENSTEINSK STIFTELSE ELLER ET AKSJESELSKAP MED SETE I ET ANNET EØS LAND ENN NORGE ERVERVER LANDBRUKSEIENDOM I NORGE?

Jeg har ofte lurt på hvordan norske konsesjonsmyndigheter ville stille seg om en stiftelse fra Liechtenstein søke om konsesjon på en typisk hobbyjordbrukseiendom. Ett er i alle fall sikkert: i så fall kommer EØS rettens regler om frie kapitalbevegelser til anvendelse. Det samme gjelder om et aksjeselskap med sete i hvilketsomhelst EØS land – unntatt i Norge – søker om konsesjon. Selskapet kan leie ut eiendommen – også til aksjonæren – men det bør skje på markedsvilkår for å unngå beskatningstull.

EØS omfatter samtlige EU land, pluss Norge, Island og Liechtenstein. Den som i praksis ønsker i å prøve om EØS reglene gjør det lettere å erverve småbruk i Norge, trenger ikke reise til Liechtenstein. Det holder med en tur til Strømstad.


Copyright © jussportalen.no | Sist oppdatert:2015-12-31 16:14
Utviklet av cxr.no