Lovdata
Advokat Ola Viken

Våre nyheter

- Gjeldsofre kan få slettet all gjeld på under 12 måneder.

15/08 12:26

Det synes å være en alminnelig oppfatning at gjeldsordningsloven er den eneste utvei for den som er hardt rammet av gjeldsproblemer. Slik er det nødvendigvis ikke.

Gjeldfri i England

Den som ønsker å forsere de 5 årene det som regel tar å komme gjennom en gjeldsordning eller som ikke kan få hjelp etter denne loven - kan regelrett flytte fra problemet og i tillegg få slettet gjelden.

Personer som har fast bopel i England, kan begjære seg konkurs etter landets debitorgunstige konkursregler, med den følge at man som hovedregel blir gjeldfri etter at konkursen er gjennomført. Fra konkursen begjæres til konkursbehandlingen er avsluttet, tar det normalt kortere tid enn 12 måneder. Det er uomtvistet at norske kreditorer etter dette er avskåret fra å forfølge sine krav i England, eller de øvrige EU-landene som er tilsluttet EUs konkurskonvensjon

Spørsmålet er imidlertid om man senere kan flytte tilbake og gjenoppta et normalt liv i Norge, uten at kreditorene kan forfølge de krav som var oppstått før begjæring om konkurs ble innlevert til den engelske konkursdomstolen? Svaret på dette er trolig - ja.

Brusselkonvensjonen og Luganokonvensjonen av 2007

Norge er tilsluttet Luganokonvensjonen som regulerer «saker om internasjonale rettsforhold», herunder spørsmål om anerkjennelse og fullbyrdelse av dommer, mellom EFTA-landene og EU. Mellom EUs medlemstater gjelder Brusselkonvensjonen som tekstmessig er lik Luganokonvensjonen. Luganokonvensjonen av 2007 trådte i kraft fra 1. januar 2010, og er i sin helhet gjort til norsk lov, jf. tvisteloven §4-8. I motsetning til de tidligere Luganokonvensjonene, så er det presisert at konvensjonen gjenspeiler EU-domstolens stilling som øverste domstol i forhold til tolkingen av Brusselkonvensjon og Luganokonvensjonen av 2007. Dette betyr at EU-domstolen har enekompetanse til å tolke Luganokonvensjonens materiell innhold.

EUs tolking av Luganokonvensjonen

I en norsk kjennelse fra Høyesterett i RT-1996 s.25 ble det lagt til grunn at det såkalte konkursunntaket i konvensjonens art. 1 (2) pkt. B, i realiteten er en regel om at konkurslandets domstoler har enekompetanse til å avgjøre konkursspørsmål.

Jusprofessor Jo Hov, skriver om dette i «Rettergang I» fra 2010 på side 292 at - «Dette er ikke mulig å lese ut fra konvensjonen, men slik har EU-domstolen tolket den tilsvarende bestemmelse i Brusselkonvensjonen, og det la også Høyesterett til grunn».

I 2001 slo en tysk domstol fast at en fransk konkurskjennelse fikk rettskraft i Tyskland. Skyldneren var en tysk statsborger som hadde eiendom i Tyskland men som arbeidet i Frankrike. Rettsgrunnlaget for dommen er i det vesentlige bygget på Brusselkonvensjonen. Rettsregelen som her ble slått fast, ble ytterligere styrket gjennom EU-landenes (unntatt Danmark) tilslutning til EUs konkurskonvensjon i 2002.

Høring om norsk internasjonal insolvensrett

Det pågår for tiden høring om norsk internasjonal insolvensrett, men resultatet av dette vil i liten grad kunne påvirke tolkingen av den rettsregelen som allerede har vokst frem i EU og som berører privatpersoners insolvensbehandling over landegrensene.

Rådgiverselskapet Debitnor AS har allerede begynt å se på mulighetene for å kunne hjelpe enkelte klienter med å finne løsninger i England. Fagansvarlig og tidligere namsmann H. Pedersen, sier til jussportalen at dette er den eneste løsningen for de av selskapets klienter som ikke får hjelp etter gjeldsordningsloven.

Les mer om temaet hos nettavisen.no

Av Ole Andreas Thrana


Copyright © jussportalen.no | Sist oppdatert:2015-12-31 16:14
Utviklet av cxr.no