Lovdata
Advokat Ola Viken

Våre nyheter

- Alle båteiere må undersøke i skipsregisteret

25/04 14:36

- Et skip eller en fritidsbåt? (Illustrasjonsbilde)

Etter at Norsk båtsenter gikk konkurs tidligere i år, har en rekke godtroende båteiere fått krav fra konkursboet om å innlevere båten, eller betale båten på nytt. Sjokkerte båteiere som både har betalt og hentet båtene, kan risikere å stå ribbet tilbake.

Årsaken er at båtene har vært registrert i skipsregisteret uten at båteierne har vært klar over dette. Fritidsfartøyer helt ned til 7 meter (24 fot), kan registreres i skipsregisteret på linje med en supertanker, jf. sjøloven § 11, tredje ledd.

Det er alminnelig kjent at en bolig har et tinglysingsregister, og ingen vil betale for kjøp av en bolig uten å sørge for samtidig tinglysing av skjøtet. Normalt skjer dette gjennom en autorisert eiendomsmegler, og forbrukerne er derfor godt sikret mot eventuell svindel.

Det er imidlertid ikke like godt kjent for båteiere flest, at mindre fritidsfartøyer også kan registreres i et realregister.

Fremgangsmåten ved innføring av båter i skipsregisteret, gjør det mulig for en båteier å få båten registrert - uten at det samtidig må være observerbart for en eventuell ny eier. Selve innpregingen av registreringsnummeret kan skje på et sted på fartøyet som er godt skjult for en ny kjøper, og dette er tilstrekkelig til å få registreringen godkjent. Når dette er dokumentert overfor skipsregisteret, så sendes merkene som er ment for uvendig montering i posten.

- Om eieren faktisk setter merkingene på plass, er det ingen som kontrollerer.

Fremgangsmåten er beskrevet her.

Skipsregisteret er et realregister for “skip”, slik tinglysingsregisteret er for fast eiendom. Dersom en kjøper har betalt for en fast eiendom, men ikke tinglyst skjøtet i tinglysingsregisteret senest dagen før selgeren går konkurs, kan konkursboet kreve eiendomsretten overført til seg – selv om boligen vitterlig er betalt fullt ut av kjøperen. På fagspråket kalles dette “kreditorekstinksjon”.

Tilsvarende gjelder følgelig for båter som er registrert i skipsregisteret, jf. sjøloven § 25.

Den logiske oppbyggingen for denne reglen kan gis med følgende eksempel: - En kan tenke seg at båteier A har registrert sin båt i skipsregisteret. A ønsker etter noe tid å selge båten, og annonserer denne på Finn.no. Båten ligger for eksempel i vinteropplag, og en kjøper B som bor langt fra båtselger A, beslutter å kjøpe båten usett. Kjøper B tenker seg at selger A er en redelig kar, og betaler for båten, og avtaler at båten skal overtas på våren. Selger A, har også fått flere bud fra andre budgivere som ønsker å kjøpe båten usett, og blir fristet til å selge båten flere ganger. A selger derfor båten videre til C og D, og får i dette tilfellet 3 ganger betalt for båten.

Imidlertid er det kun kjøper D som sjekker om båten er registrert i skipsregisteret, og sørger samtidig med betalingen for at båten blir overført fra A til Ds navn i skipsregisteret. D har ingen kunnskap om at båten allerede er solgt til B og C.

Når våren kommer, møter B, C og D opp på opplagsplassen i forbindelse med sjøsettingen. I et slikt tilfelle har lovgiver bestemt at den som først har tinglyst sin rettighet ekstingverer (utsletter) rettighetene til de andre suksessorene (B og C) der det er en rettighetskonflikt.

Det er altså ikke “best i tid best i rett –prinsippet” i forhold til avtaleinngåelsen, eller betalingen som gjelder, men den som først får tinglyst sin rett i realregisteret, i dette tilfellet kjøper D. (Tinglysing i skipsregisteret jf. sjøloven § 23 for båter, og tinglysingsregisteret jf. tinglysingsloven § 20 for fast eiendom)

Ved en konkurssituasjon, sidestilles konkursboet med en kjøper som først får tinglyst sin rett, selv om det er andre kjøpere som vitterlig har betalt for den samme båten som konkursboet tar beslag i.

Det er denne firkantdoktrinen de uheldige båteierne nå rammes av, selv om de ikke kunne vite at båtene ikke var “løsøre” – men omgjort til “skip” i lovens forstand. Den eneste måten å sikre seg på, er derfor å sjekke skrognummet opp mot skipsregisteret – før selgeren får oppgjør for båten.

Det er ikke tilstrekkelig å undersøke småbåtregisteret som administreres av redningsselskapet, fordi dette ikke er et realregisteret. Registeret her kan i beste fall kun brukes til å identifisere båteiere ut fra et klistremerke på båten, og er en privat frivillig ordning. Imidlertid krever de fleste forsikringsselskapene at båten enten er registrert i småbåtregisteret eller i skipsregisteret.

Her kan du sjekke om båten din, eller den du skal kjøpe allerede er registrert i skipsregisteret.

Vi anbefaler uheldig båtkjøpere å ta kontakt med forbrukerrådet eller en advokat som behersker dette rettsområdet.

Av: Ole Andreas Thrana


Copyright © jussportalen.no | Sist oppdatert:2015-12-31 16:14
Utviklet av cxr.no