Lovdata
Advokat Ola Viken

Våre nyheter

Forbudt å utlevere IP-navn

07/08 00:31

EU og Tyskland har talt: Plate- og filmbransjen kan ikke be nettleverandøren om navnet som skjuler seg bak en nettadresse.

Tysk platebransje har i mange år kjempet for å få rett til å be nettleverandører om å utlevere navnene bak IP-adresser som er spesielt aktive når det gjelder å laste opp og ned opphavsbeskyttet materiale.

Bare i straffesaker

IP-adressen er det unike nummeret som følger alle dine aktiviteter på nettet. Hvem som skjuler seg bak numrene, er det bare nettleverandøren du er abonnent hos som vet.

Nå har tysk domstol satt foten ned. En dommer i Offenbach har stadfestet at tyske rettighetshavere ikke kan forlange å få utlevert persondata fra en nettleverandør.

Dette kan bare skje i straffesaker, og er ikke tillatt i følge tysk lov i sivilsaker. Mens enhver kan fremme sivilsaker for retten, straffesaker bare reises av politi og påtalemyndighet.

Følger EU-råd

Dommen følger i kjølvannet av en uttalelse som EUs juridiske direktør Juliane Kokott kom med en nesten identisk uttalelse nylig. I forbindelse med at en gruppe spanske rettighetshavere krevde data om nettbrukere utlevert fra nettleverandøren Telefonica.

Kokott gjorde det klinkende klart at det må være reist straffesak dersom en slik utlevering skal finne sted, og at saken bør ha en rimelig alvorlighetsgrad.

Ikke nok skade

Tidligere i år kom en domstol i Celle, Tyskland til samme konklusjon i en sak der platebransjen ville ha data. Men her var begrunnelsen interessant nok en helt annen.

I følge domstolen var graden av skade ikke tilstrekkelig. Med andre ord mente dommeren at platebransjen ikke kunne dokumentere at de hadde lidd tilstrekkelig tap til at såpass drastiske virkemidler som å kreve persondata utlevert kunne forsvares.

Illevarslende for underholdningsbransjen

EUs juridiske direktør har bare rådgivende funksjon overfor rettspleien i medlemslandene, men rådene hennes blir fulgt i om lag to tredeler av sakene hun har blitt spurt om å uttale seg i.

Verken de to tyske dommene eller uttalelsen fra EU-hold lover godt for film- og platebransjens strategi, som går ut på å saksøke fildelere. Strategien er en arv fra USA, der platebransjen har gått til sivil søksmål mot mange tusen enkeltpersoner.

Håndfaste bevis Stilt overfor en langvarig og dyr rettssak velger de fleste å betale når de tekniske bevisene ligger på bordet. Som oftest har platebransjen overvåket den saksøktes IP-adresse over lengre tid. Om aktivitetene mot fildelingsnettverk er påfallende høy, får saksøkeren navnet som skjuler seg bak IP-adressen utlevert.

Dette er tydeligvis mulig i USA. Men altså ikke i EU, skal vi tro domstolene.

Norge neste?

I Norge er det normalt bare politiet som kan kreve utlevering av persondata fra en nettleverandør, og dette krever en rettslig kjennelse.

Flere norske teleselskaper, blant dem Telenor, har gitt uttrykk for at de ikke vil oppgi kundenes personlige data med mindre de blir pålagt det av politiet.

Dette på tross av at det fra politihold har vært uttrykt ønske om at plate- og filmbransjen bør få begrenset politimyndighet til å etterforske saker som gjelder fildeling og piratkopiering.

Kilde: Itavisen.no


Copyright © jussportalen.no | Sist oppdatert:2015-12-31 16:14
Utviklet av cxr.no